En søndag. Med sterk høstsol og skarp luft. Å sove lenge i nyvasket sengetøy, og rusle til Nobel Bopel og spise søndagsbrunsj og lese aviser og skravle med mannen sin og tilfeldigvis treffe på venninner som sitter og leser pensum i solveggen.
altså…hvor skal jeg begynne. La oss begynne med pølsene! deiligste pølser, selvkomponert av Nobel Bopel-gjengen i samarbeid med Solheim Kjøtt. Det er lam, det er fennikkel, det er grovt og stappet med smak. Og så kan vi fortsette med speilegg og bacon. Og så er det ovnsbakt potetmos. Man får også et glass med smørsticks i. Jeg stappet den ene ned i potetene, det ble syndig og salt og ekstra godt. Resten av smøret ble smurt utover brødet, som er fra Colonialen,og kommer i den mengden man selv ønsker. Og toppen av denne herligheten er et glass med gresk eller tyrkisk yoghurt, honning og eplebiter. Himmelsk! På tallerkenen er også et glass med syltetøy, det må ha vært hjemmelaget, og det var blåbær og frekke hint av vanilje. Disse ble delvis blandet med yoghurten, delvis spist sammen med pølsen og bacon.
Vel er det venner av meg som driver denne fine møbelkafeen, men jeg tror nok man kan slå fast at dette er en vinner basert på fullstendig objektive kriterier også;)
Søndagen fortsatte med kino, Wall Street 2, og Bergen Kino har virkelig oppgradert KP1 altså! Jeg fikk ikke dobbelsete slik jeg ønsket, men de vanlige setene var ganske så digg de også, man kunne skyve dem bakover, det var massemasse plass til beina slik at man slipper å krype oppi setet med hele seg når noen skal forbi, og sånn brusholder. Jajamensann, små gleder er også gleder!
