løvgull

Like nedenfor huset vårt vokser det et fantastisk tre. Et hjertetre. Aller vakrest er det om høsten, rett før bladene begynner å falle. Det er intenst gult, en farge på grensen til naturstridig. Og jeg klarer ikke bare gå rett videre forbi, for det lyser så fint.

Jeg må stå og kope, glo, på fargene, lyset, det gyldne mot bakgrunnen enten det er blå himmel eller skumringsbrostein.Og her en natt kom jeg hjem fra et bursdagsselskap og fikk se det i nattemørket, kun opplyst av gatelykter. (Og disse bildene er tatt uten blitz og er ikke behandlet i etterkant, bare for å ha sagt det)

 

Topp 5 akkurat nå

1. At jeg bor midt i Bergen,
og likevel er omgitt av koselige småhus og hager. Når jeg kommer ut døren om morgenen ser jeg syrintrær og stakittgjerder til venstre:

Hagedag

Søndag ble tilbrakt på Fantoft Hagesenter og i hagen til Lene, med å grave i jord og mold og la solen steike i panne og nakke mens man graver og ordner plass til nye blomster.