Sånne netter vet du.

Hva gjør du slike netter? Netter da man ikke får sove, hvor bare det å prøve, bare å lukke øynene, setter i gang  støy. En støysky av bekymringer og krisemaksimering og tvangstanker og vonde ting man ikke klarer å glemme.

Resten av verden er i dyp søvn og har det helt fint uten ditt selskap. Hva gjør du for å komme deg gjennom?

Jeg tar på meg sokker, gjerne knestrømper, for det leste jeg at får Frøken Makeløs til å føle seg ekstra trygg. Jeg åpner macen forsiktig i sengen og leser meg gjennom sider som Fuck My Life. Det distraherer godt nok til å få bort støyen.

Av og til står jeg opp og lister meg over kjøkkengulvet for å unngå knirking som vekker han der nede i sengen. Sitter i vinduet og venter på at Ultra-Magnus skal våkne og komme trippende opp trappen. Han merker når verden er grusom, og er veldig flink til å trøste.

Hva gjør du?

Sigaretter

Å.herre.min.hatt. som jeg savner å røyke. Etter en høst med to sesonger MadMen, filmer om Coco Chanel og hjertelige gjensyn med blant annet Mia i Pulp Fiction og Carrie Bradshaw fra Sex and the city har jeg bare lyst til å iføre meg en herrepyjamas i silke og kokett fiske frem en hvit sigarett,elegant henslengt blant edderdunputer med trekk av egyptisk bomull.

(og hvis du er midt i en røykeslutt bør du kanskje slutte å lese nu.)

Dagene

Det er ikke det samme å være blogger uten kamera. Det hjalp heller ikke at forsikringspengene hvirvlet vekk i en vind av spontane white russians, kinobilletter, hvite converse og dill (ikke grønnsaken, altså). Jeg låner Walters kamera og sniker til meg et knips her og der.