1. Makroner
Endelig er jeg en ekte pastellblogger! Alle pastellbloggere med respekt for seg selv spiser makroner til frokost og middag og kvelds og blogger om det. På Oslo-eventyr i helgen fikk jeg endelig handlet inn poser med makroner på Pascal, og de smakte nøyaktig så pastellsmørsukkermandelmedethintavvalgfrismak som jeg hadde tenkt. Jeg kjøpte med smak av sitron og kanel og sjokolade og bringebær og pistasj og aprikos. Neste steg blir selvfølgelig å prøve å lage makroner selv, noe Guri driver og tester ut i disse dager. Mange nyttige tips jeg skal låne når den tid kommer.
2. Paljetter
Å hurra, hurra. Paljetter er endelig blitt en del av mainstream-motebildet, noe som betyr at jeg finner paljetter i enhver butikk-inkludert billige kjedebutikker, OG jeg kan gå i funklende gull fra topp til tå uten å skille meg så veldig ut i bybildet(det er nemlig ikke alltid at jeg er helt klar for å vekke oppsikt, selv om det også selvfølgelig er helt greit til tider altså). Jeg leter etter en grønn paljettkjole for tiden. Men min største drøm er en regnbue-paljettgenser. Oh.My. (gi meg sporenstraks beskjed om du skulle ramle over en!)
3. Melkedrøm
Jeg drømmer faktisk om Melkedrøm om natten. Jeg blir forfulgt av fantom-smakseksplosjoner i munnen, plutselig er det som om jeg har bringebær og yoghurt på tungen, men så var det bare en drøm i våken tilstand. Jeg må nok desverre også innrømme at jeg har blitt litt forført av reklamen, jeg syns den er kjempesøt og den får meg til å lengte etter sommer og blomsterenger. (En plate inneholder 758 kalorier. Og da må det nok bare hele sjokoladeherligheten forbli en dagdrøm, dersom man skal komme inn i brudekjoledrømmen som henger i skapet i august.)
4. Dataspill
Hvor mange av dere kjære lesere vet at jeg har en mastergrad i dataspill? Jepp, jeg er en spillviter, må vite. Og når det er mørkt ute og lange netter er det fullstending fristende å gli inn i diverse fiktive verdener. Enten man er en paladdin i World of Warcraft, en Lombax på jakt etter sin kjære robot Clank eller etterhvert som undercover agent i en russisk terrorgruppe. Jeg elsker dataspill. Det er en kvalitetsmessig mye bedre aktivitet enn å feks se på tv. Så da vet dere det.
5. Andre folks rom
Jeg elsker å se andre folks leiligheter, rom, kjøkken, bad. Kanskje har ikke nesen min noe der å gjøre, men jeg liker å stikke den i andres privatsfære, ikke fordi jeg er ute etter sladder, men fordi jeg elsker å se spor av den man er i ting. Jeg har drevet og tjuvfotografert litt rundt omkring hos venner i det siste, og det kommer i et eget innlegg.
Men neste gang du er på besøk hos noen du liker; legg merke til detaljene og få en verden av vakre inntrykk tilbake. (en fin detalj jeg nettopp fant/opplevde var for eksempel en perle som lå på gulvet på soverommet til en venninne, og så måtte jeg spørre om det var en perle hun hadde mistet, og det var det, for hun hadde vært sent ute til en bryllupsfest helgen før, og skulle prøve smykker til antrekket og da hun skulle ta av perlekjedet i en fei, slet det og det var perler over hele gulvet og livsfarlig å gå der (“home alone-fellen”, omtalte hun det som) og plutselig fikk jeg så mange fine bilder av hendelsesforløpet, og alle vet jo at perler som ryker av en streng og faller og spretter på gulvet i sakte film er noe av det fineste som finnes. Og så hadde jeg hørt så mange andre fine ting om den bryllupsfesten fra andre, for eksempel at istedet for bryllupskake hadde brudeparet kjøpt inn en bryllupsost, en svær rundt brie tror jeg det var, som selvfølgelig hadde smakt aldeles fortreffelig. Og nå fikk jeg nok en historie å hekte på denne festen. Perleballett og bryllupsbrie, så vakkert!).
Det er kanskje verdens største kvalitetstegn å bli likt av Ultra-Magnus, for han er en sær og rar liten katt som nesten ikke liker noen. Han er skeptisk til de aller fleste, men til gjengjeld veldig hengiven mot oss utvalgte.
Altså. Kawaii gjør meg så glad! Og det er billig. Det dere ser på bildet ble vel en 200 kroner totalt. Sløyfer, blomster til å klipse på sko, jordbærveske, notatblokk, koffert-tags…søtt,søtt,søtt. Man blir aldri for gammel for kawaii!
Åh, sjokolademelk!
Kirsebær og lakris til høyre, sjokolade og cookies&cream til venstre. Mums!
Dette er en helt ekte spektralstein, fra Ungarn. Walter har fått den av sin far(som er kjemiker og derfor, innbiller jeg meg, gir spektralsteinen en ekstra integritet). Det går ikke an å ta bilde av den magiske blåfargen som finnes inni steinen. Men den er veldig, veldig fin når solen skinner på den.
