Dungeons and Dragons

Som noen kanskje har fått med seg, er jeg en av fire i spilljentegruppen The Allmighty Coalition of the Genderbending cHixOrs aka the Game Research Group HMML. I begynnelsen gikk det for det meste i dataspill og teorisnakk når vi møttes.

Men i det siste har vi  begitt oss ut på en reise tilbake til dataspillets røtter,nemlig rollespill/rpg. Også kalt «pen and paper roleplaying games», eller «tabletop rpg». Jeg har assosiert det med langhårede gutter, og noe som definitivt var hakket mer nerdete enn min smak.

Trodde jeg. Gjett om jeg tok feil?

Aldri i livet hadde jeg trodd det skulle være så kjekt! Jeg er helt forelsket i konseptet. Av mange grunner. La meg prøve å kort presentere hvorfor:

(Men først en rask innføring for dem som ikke har skjønt hva jeg snakker om:)

Kort fortalt går rollespill ut på at man lager seg en karakter, fyller ut diverse stats på den, bestemmer hva han/hun er flink til, hvilken personlighet og fortid han/hun har og så videre. Deretter samarbeider man med resten av gjengen for å klare ulike oppdrag. Man konkurrerer altså ikke mot hverandre, man samarbeider.

Det hele ledes av en Game Master, som lager hovedlinjene i fortellingen, holder rede på statistikken og rett og slett styrer spillet. Hedvig er vår Game Master:

Hedvig(til høyre) er vår eminente Game Master og styrer spillet og designer hele rammefortellingen.

Hedvig(til høyre) er vår eminente Game Master og styrer spillet og designer hele rammefortellingen.Her ser dere også arkene våre, som inneholder alle stats. Mye å holde styr på, men man kommer inni det ettehvert!

Vi spiller Dungeons and Dragons, som regnes for å være det første (kommersielle) rollespillet. Men det finnes også rollespill basert på vampyrer, zombier, varulver, aliens, Star Wars, Buffy, you name it. D&D handler om grotter, monstre, dverger, alver, drager, middelalder. Mye samme mytologi som fantasy ala Lord of the rings er basert på.

Så.

Første grunn til at rollespill eier:

Det er utrolig deilig å ha en menneskelig, organisk intelligent person til å styre spillet: respondere på handlinger, sy sammen overganger, lage forklaringer.
Det må være den featuren som dataspill mangler mest i forhold til oldschool rpgs. Man slipper dårlig eller klønete AI (kunstig intelligens), man får en fortelling som er til de grader skreddersydd, unik og individuell.

Selv om hovedlinjer i fortellingen planlegges av GM, kan man likevel få inn så mye annen fortelling, man kan velge å gjøre seg vanskelig, man kan følge impulser, man kan overbevise medspillere om å prøve noe annet. Herlig!

Men noe av det første som fikk hjertet mitt til å slå raskere var synet av rollespillterninger. Jeg tror rollespillterninger må være noe av det vakreste og mest magiske jeg vet om.

se så fint.

se så fint.

Terningene har alt fra fire til tyve sider og man triller dem for å avgjøre ulike ting, som for eksempel å se om man treffer når man angriper en fiende, eller for å se hvor stor skade man gjør dersom man treffer. For eksempel. Jeg elsker å trille dem, og de minner meg om diamanter og juveler.

Da jeg kjøpte mine første terninger føltes det som å stå og plukke seg ut magisk godteri, og jeg klarte ikke å holde meg til de fem terningene jeg trengte, jeg måtte ha elleve, for de var så fine.

Når man triller en 20-terning og får 20, skjer det ofte litt magiske og ekstra fine ting. Jeg trillet 20 for første gang i dag. Flamme-edderkoppen jeg angrep tok fyr og lagde et stort lysblaff, som skremte min sidemann Knask så mye at han ga fra seg et lite kvin. Knask er en forfengelig og litt sleip rogue som vi alle er litt skeptiske til. Men han har noen gode angrep og er grei å ha med på laget.

Her se man Knask angripe flammeedderkopp.

Her se man Knask(med gul hestehale) angripe flammeedderkopp.

Karakteren min er en 40-ish mannlig warlock, en deceptive walock faktisk, og thiefling. Jeg har en pakt med stjernene og er innesluttet, litt brysk og himler mye med øynene av resten av gjengen.

Dette er altså meg. En deceptive warlock ved navn Akta.

Dette er altså meg. En deceptive warlock ved navn Akta.

Denne muligheten til å designe egne karakterer på et slikt detaljnivå og faktisk la fortellingen og kampene gjenspeile dette er heller ikke noe jeg har opplevd maken til i dataspill. Nå skal det sies at jeg kanskje ikke har savnet det heller, men når vi spiller D&D synes jeg det tilfører en utrolig fin og lun dimensjon til spillet. Det har kanskje ikke noe å si for om vi dreper monsteret eller ikke hvorvidt Knask er feig og gjemmer seg bak Groma (Marens half-elf). Men det har noe å si for totalopplevelsen, uten tvil!

slik kan det altså se ut etter en edderkopp-og-goblin-massakre

slik kan det altså se ut etter en edderkopp-og-goblin-massakre

I dag drepte vi fire miniedderkopper, to svære flammeedderkopper, og fire goblins. Etterpå gikk vi og lette etter fine ting å ta med seg videre. Jeg er flammeresistent og stakk hånden min inn i et bål. Det lå noe der. Vi helte vann på bålet og da det var slukket, så vi hva det var:

Plutselig lå det et kart på bordet, og jeg tror faktisk jeg gispet av lykke.

Plutselig lå det et kart med grønn sløyfe på bordet, og jeg tror faktisk jeg gispet av lykke.

Et skattekart! Og mer enn det avslører jeg ikke.

Noe av det mest fascinerende er å tenke på hvordan disse spillmekanismene også er over ført til, og til stede i dataspill.

Jeg som har spilt masse Final Fantasy ser jo nå hvor like spillmekanismene egentlig er, og også rammene rundt.

At man utgjør en gruppe som samarbeider og er ute på en reise, at man har stats som påvirker alt fra når det er din tur til hvor godt forsvar en har, og at dataspillet også på en måte «kaster terning» hver gang man angriper et monster. Treffer man? Hvor stor skade gjør sverdhogget denne gang?

Jeg ser så tydelig arven etter rpg i dagens dataspill nå. Jeg føler  jeg forstår dataspill på en ny og mer innsiktsfull måte. Jeg kommer nok til å oppleve spilling (av dataspill) annerledes fra nå av.

Men jeg tror likevel at jeg akkurat nå foretrekker den gode gamle varianten, faktisk. Jeg er old school, gi meg en blyant og et viskelær og en håndfull sukkertøyfargede terninger og jeg er klar. Jeg har så vidt begynt, og jeg har høydepunkt fra 30 år med pen&paper-rollespill å oppleve.

7 responses to “Dungeons and Dragons

  1. Herlig lesning. Og fine bilder. Bra at noen dokumenterer!

  2. åååå også har dere figurer! Det er alltid artigere.

  3. Men dere burde da virkelig spillt 3rd edition eller 3.5, ikke det nye tøyset der!

  4. sitrondrops

    Laserlasse: jeg skal bringe anbefalingen din videre. Jeg mistenker at det er ganske så tilfeldig at det ble akkurat denne versjonen, og jeg tror nok også at vertskapet har en imponerende samling av diverse utgaver:)

  5. Men laserlasse, du kan ikke bare slenge ut en sånn kommentar uten begrunnelse? Hvorfor er ikke de andre versjonene «like tøysete»?

  6. Tilbaketråkk: Alice and Kev, hjemløse i The Sims | Spillpikene.no

  7. (seeent svar)

    Maren: Det er mange grunner til at jeg synes 4th edition DND er tøysete, men skal jeg gå i detaljer rundt det her vil det ta eeevigheter.

    Men kort oppsummert synes jeg personlig (utelukkende basert på lesning av reglene og uten å ha prøvd det) at det er en nedgradering av reglene. Mange av tingene som gjorde DND unikt er tatt vekk og erstattet med mekanismer som minner med om CRPG / MMORPG.

    Man har for eksempel vanvittig mye mindre frihet til å lage karakterene sine – man er i mye større grad låst til én stereotypisk karakter. Det avhenger jo naturligvis av mange ting, som hva slags husregler man har, de (antatte) millioner av offisielle utvidelsene og ikke minst hva man gjør ut fra rent rollespillmessige hensyn.

    Men det tar uansett ikke vekk hele konseptet i 4th edition med at hver av karakterklassene nå er har fått en mye tydeligere rolle (DPS, healer, tank, …). Selv om det til en viss grad var slik med de gamle reglene også, er det mye sterkere føringer på det nå.

    Tilsvarende synes jeg at spells, skills, healing, skade, våpen og en rekke andre sentrale mekanismer er blitt forandret til det værre. Kanskje mer strømlinjeformet og noe mer balansert, men jeg synes ikke det nødvendigvis er en god ting. Kanskje det er et krav i MMORPG spill der PVP utgjør en vesentlig del, eller fokuset ofte er mer konkurransepreget, men i et PNP rollespill er dette fullstendig overflødig.

    Fleksibilitet = bra! Dnd 3.5 har en betydelig større grad av fleksibilitet enn både AD&D og DND 4.

    Alt naturligvis min subjektive mening.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s