Dagene

Det er ikke det samme å være blogger uten kamera. Det hjalp heller ikke at forsikringspengene hvirvlet vekk i en vind av spontane white russians, kinobilletter, hvite converse og dill (ikke grønnsaken, altså). Jeg låner Walters kamera og sniker til meg et knips her og der.

Dagene sklir mellom fingrene mine som oljesmurte klinkekuler. Hjernen tar ikke fri, den durer på høygir konstant, det er så mye som skjer, som skal på plass, det føles som om tempoet inni kroppen eskalerer mens resten av verden går så innmari tregt, snart tror jeg jaggu at refleksene mine begynner å reagere før hendelsen som utløser dem finner sted. Blodet spinner gjennom blodårene som om det var tyske motorveier, pusten er rask og overfladisk og innimellom må jeg minne meg selv på å ta noen skikkelige magedrag, frisk luft helt ned i tærne, og pust ut.

Til og med når jeg var på kino og så etterlengtede Star Trek i går måtte jeg tenke litt strengt til meg selv:
«- Nei! Ikke tenke på filminnspillingen i morgen nå. Se Star Trek!
– Men tenk om hun studenten vi skal intervjue viser seg å ikke kunne brukes?
– Pfft, tenk om, tenk om…du bekymrer deg alt for mye! Sjå! Spisse ørene og svarte hullet!
– Hadde jo vært typisk om noe gikk galt…jeg har forberedt meg alt for lite. Jeg skulle jo skrive manus MYE bedre enn dette. Hva skjedde?? »

og så videre.

Å bli voksen handler i stor grad om evnen til å styre bekymringer, har jeg funnet ut.
Det handler om å bli en profesjonell tankerom-tildeler, å være knallhard på hvor mye plass i hodet man velger å gi bekymringene. Og imme minst: å vurdere dem kritisk: er dette innenfor rekkevidde å endre til en ikke-bekymring, og er innsatsen evt. verdt det? Kan jeg gjøre noe fra eller til på nåværende tidspunkt?

Jeg øver fortsatt, åpenbart.

Men dagene er fulle i nydelige lyspunkt.

Rosa begonia, som minner meg om blonder og sursøtt sukkertøy på en gang. Og verdens beste katt i bakgrunnen.

Han er veldig glad for at været bringer med seg flygende insekter som han kan fange.

Meg og Walter lunsjet på Knøderen en dag. Jeg er like spent på om de har bagels hver gang jeg besøker Knøderen, for jeg har så lyst til å teste deres Banan-og-bacon-bagel. Men av en eller annen grunn klaffer det aldri. Og det skjer bare meg. Alle jeg snakker med har opplevd bagels hver eneste gang de har vært der. Nå er det nesten blitt et spill å sjekke:)

Av og til blir jeg slått av en intens tilfredshet over å bo i huset vårt. Det er så oss, jeg koser meg sånn her, jeg kunne bodd inni her for alltid og nesten aldri gått utenfor døren.

At spillpikene er så tålmodige og forståelsesfulle over at jeg er travel. Det er litt ironisk at to småbarnsmødre og en kommunikasjonsrådgiver med mer jobbpress enn meg selv må ta hensyn til at jeg ikke har tid til å spille. Denne uken har vi lansert spillbloggen vår! Spillpikene.no heter den.

(og hvis noen er observante så ser de at forrige D&D-bildesessions grandiosa og cola er byttet ut med en skål gresskarfrø. Og nei, det er ikke tull. )

Jeg har gullspeil på kontoret mitt, som egentlig ikke er et kontor. Det er et arkiv, og det er nydelig. Det har bjelker og skråtak og et hemmelig rom bak arkivskapet mitt. Jeg har en rad med My Little Ponys på utstilling, og hvis jeg har skrivesperre, er det bare å ta en pause og gre manene deres. Det er magisk; jeg får alltid inspirasjon.

Og det bringer meg inn på det som skulle være poenget med denne posten; nemlig at samme hvor altoppslukende og intens og heftig jobben min er til tider, er jeg kjempeheldig og ikke minst lykkelig over at jeg har drømmejobben, og at jeg får gjøre det jeg gjør og få betalt for det. Jeg ville ikke byttet den mot noen annen jobb.

5 responses to “Dagene

  1. Fine du!🙂
    Dette var kos å lese – jeg har det også slik at jeg liker mitt hjem og godt kan bli her ei stund.
    Veldig fin pus du har, jeg har også verdens beste😉 og så deilig å se at noen har drømmejobben sin og kjenner seg lykkelig over det – godt å vite at det kan være slik, også … !
    Klem

  2. ååh:) jeg blir alltid så glad når jeg leser bloggen din Marianne! og huset deres gjør meg skikkelig missunnelig! det ser så lyst og fint ut, med massevis av fine detaljer og blomster. (og katter😉

    og så håper jeg at jeg også finner drømmejobben når jeg er ferdig, for det høres veldig kjekt ut!

  3. Du fikk meg til å smile mange ganger. Skriv mer av slikt, og ta flere slike bilder🙂

  4. Dere har jo bare dekorert det huset til PERFECTION! Du lever i et drømmehus, ja! Misunner deg den roen!

    Tror jeg må prøve det My Little Pony-trikset. Når jeg får skrivesperre stirrer jeg bare dødt ut vinduet eller klikker som en gal kvinne rundt om på verdensveven, uten å lese noe som helst – bare klikk klikk klikk. Dårlig uvane.

    Utolig herlig at du deler din lykkelige hverdag med oss Marianne! Enig med Hedvig – blir alltid så glad når jeg leser den!

  5. Silje Vanilje

    Hei Marianne! For en fantastisk kosleig blogg du har- her forsvant min ettermiddag i dag! Så mange koselige bilder- og nydelig hus dere har fått dere- jeg vil se mange flere bilder av det:)
    Håper du har det fantastisk- det ser sånn ut- og håper å se deg i sommer***
    klem silje

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s