Om feminisme

Siden fine hjartesmil skrev om feminisme i helgen, tenkte jeg å slenge meg på. Jo flere som skriver om dette viktige temaet, jo bedre. Det er nemlig mange misforståelser om hva feminisme handler om.

Her er mitt bidrag, for dem som orker å lese. Dette er hva feminisme handler om for meg:

Feminisme handler for eksempel ikke om å hate menn. Det handler om å jobbe mot strukturelle kjønnsforskjeller  i samfunnet . Disse struktuelle forskjellene diskriminerer for det meste  kvinner- og i noen tilfeller menn. Feminister er mot begge deler. Alle skal ha samme muligheter til å velge, uavhengig av kjønn. Men det er enda en laaaang vei å gå.

Hvordan har det blitt sånn?

Grunnen til at det har endt opp som det har, er at det omtrent alltid (før nå de siste 30 årene) har vært menn som har hatt nøkkelposisjonene i samfunnet: lederroller, sjefsposisjoner, de har vært politikere, dommere, forskere, journalister og prester. Bare menn alle sammen, med noen få unntak selvfølgelig. Fra de første mennene som skrev bibelen, og til de mannsdominerte styrene i ulike rederier i dag. Klart at det har preget lover og normer og hva man forventer.

Dette er delvis forklaringen på hvorfor det f.eks. eksisterer så lite forskning på kvinnesykdommer, og massemasse forskning på blant annet mannlige hjerteinfarkt. Det er forklaringen på hvorfor typiske kvinneyrker som sykepleiere og hjemmehjelper er så dårlig betalt, mens manneyrker som ingeniør og leger er godt betalt(skal forresten bli spennende å se om legelønninger går ned nå etterhvert, siden andelen kvinnelige medisintstudenter går forbi andel mannlige). Alt dette er heldigvis på god vei tilbake nå(eller, det riktige vil si på vei fremover), slik at vi forhåpentlig får en naturlig 50/50-fordeling. Jeg mener kjønnskvotering, begge veier, er et finfint midlertidig verktøy i så måte.

Men ja. Det handler altså ikke om at menn er onde vesener som elsker å undertrykke kvinner. Det handler mest om vane, om at «sånn har det alltid vært, uten at jeg egentlig har tenkt over hvorfor». Jeg kjenner få menn som går med på at kvinner er mindre verdt eller har dårligere utgangspunkt enn menn for å gjøre jobben godt. De fleste menn som er skeptiske til feminister, er likevel enige i grunnprinsippet om at alle skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn. De er feminister uten å vite det, eller vedgå det.

Feminisme handler altså i praksis om å endre dagens forventninger folk har, mer eller mindre ubevisste, til hvordan personer skal oppføre seg og se ut, ut  ifra hvilket  kjønn de har. Og av og til trenger mennesker hjelp til å skaffe seg nye slike forventninger og vaner. Da er feminisme verktøyet!

Her er de tingene jeg personlig lar meg provosere av her i landet:

1. At kvinner(især) kan vurderes og bedømmes utifra utseendemessig fremtoning.

I dag er det helt legitimt at kvinner vurderes og dømmes ut i fra utseendet sitt, og reduseres til utseendet sitt, i MYE større grad enn menn. Kvinnelige politikere får analysert klesstilen sin av eksperter, de blir stilt intime spørsmål om familielivet sitt. Når kvinnelige politikere blir intervjuet på tv, er det ikke uvanlig at kameraene tar en «nedenfra og opp-sveip» over kroppen/antrekket, gjerne med en innzooming på ringer, vesker eller sko.

Små jenter vokser opp med kvinnelige forbilder som disneyprinsesser som må reddes av prinsen sin, bratzdukker som dyrker utseende, moter, sminke, Barbiedukker som er avhengig av en Ken for å oppfylle meningen med livet, eller diverse andre rollemodeller som bare er «pure looks». Det gjelder å være pen og attråverdig, ikke så mye mer.

De er sminke og klær og kropp, de fniser og er dumme, det er ikke tøft å være smart eller selvstendig. Idealene som lanseres er tynn og pen og yndig og føyelig. Ambisjonene går ut på å være pen og begjært av gutter og menn, ikke f.eks. gjøre verden til et bedre sted eller å være en god venn.

Hvorfor går egentlig foreldre med på rosa-hysteriet? Hvorfor er det ikke flere som leser om Pippi og lærer jentebarnet sitt opp til at det er greit å ta plass i klasserommet? Det lurer jeg jammen på. Noen foreldre som kan svare meg på hva de gjør av aktiv innsats for å gi disse kjønnskodede tvangstrøyene litt motstand?

Hvorfor blir Susan Boyle omtalt som uflidd fordi hun ikke har nappet øyenbrynene sine eller farget håret sitt, som har begynt å gråne?

Kunne man hatt en kvinnelig karakter ala han i Fatso, på norske skjermer? Hadde man tålt å se en kvinne gjøre tilsvarende?

Hvorfor får ikke alle gutter som vil det, leke med dukker? Bli presentert for forbilder som fremmer empati fremfor muskelkraft? Medmenneskelighet fremfor eksplosjoner? Jeg vet om smågutter som får barbiedukkene de elsker å leke med revet ut av hendene av barnehagetanter, før de får dyttet en dinosaur i hendene i stedet. Menn som griner og viser følelser blir latterliggjort, lett. En slektning har venner som fikk mildt sjokk da han hjalp til på kjøkkenet med å steke vafler. De sa faktisk» menn har ikke noe på et kjøkken å gjøre, vi skal jo ikke lage mat». Og folk snakker om at vi har likestilling i Norge?

2. At noen mener jeg ikke skal kunne bestemme over egen kropp

Jeg har blitt antastet av menn i diverse aldre og med ulike bakgrunn, SAMTLIGE tror det er en menneskerett å kjenne på pupper/mage og komme med en dom. Når ble det greit å finne seg i at en vilkårlig mann kan uttale seg om MIN kropp?Når ble det slik at man må stå til rette for det hvis man ikke passer inn i det oppleste og vedtatte idealet? Hvor er logikken i at uvaskede, skallede og 30 år eldre menn kan komme bort, klemme litt og erklære at jeg har noe som må redigeres bort rundt magen?Hva skjedde med at kropp er en privatsak?

For noen måneder siden var det en antiabort-demonstrasjon i Bergen. Jeg gikk tilfeldigvis forbi. Det som var mest tankevekkende var at alle de som sto der og sang og hadde bannere og plakater med bilder av fostre på, var menn.Der sto de og var så sinna på alle disse kvinnene som «dreper» Guds barn.

Hvorfor er det greit at menn er mot abort, egentlig? Det kommer jeg aldri til å forstå. Og nå snakker jeg prinsipielt, folkens. Jeg er med på tanken om at hvis to personer har blitt gravide, bør mannen få være med på beslutning og han skal ha sitt å si, men til syvende og sist er det kvinnens kropp, og det er hun som må bestemme! Jeg driter i om dere ramser opp hun ene dere kjenner som har tatt sju aborter og bruker det som prevensjonsmiddel, alternativet til å bestemme slikt selv, hva er det? Å IKKE kunne bestemme selv! Så lenge fosteret er inni magen til moren, er det en del av kvinnens kropp, og den skal ingen andre bestemme over. Basta. De aller aller fleste som tar abort bruker det ikke som prevensjonsmiddel. De fleste gjør det fordi livssituasjonen og omgivelsene ikke er egnet til å bringe et barn til verden. Og det er de i sin fulle rett til å synes, og å velge ut ifra! Dere som sier noe annet er usolidariske og lite empatiske, no less.

At kvinner som kler seg utfordrende har noe som helst skyld i en eventuell voldtekt, sier også noe om kjønnssynet vi har i samfunnet. Men først og fremst samfunnets syn på menn. Da sier man jo indirekte at menn er «dyr», som ikke klarer å styre instinktene sine, at de har en seksualdrift som overstyrer samvittighet og moral. Jeg vet at menn har akkurat like mye moral og samvittighet som alle andre. Når menn voldtar, tar de et bevisst valg, på tross av sosiale normer. De er IKKE ofre for sin egen, ustyrlige drift. Om så en kvinne er i ført bikini, blir med en mann hjem og inn i sengen, skal hun likevel kunne si nei og bli respektert. Et nei er et nei, enten det kommer allerede på utestedet under første drink, eller etter hete kyss mellom lakener.

3. At kvinner først og fremst er mødre, og at en mor er «viktigere» enn en far.

Jeg er så i mot at morsrollen er blitt så annerledes enn farsrollen. Dersom mor og far hadde hatt 50/50 fødselspermisjon og det var like naturlig at far ble hjemme med sykt barn som at mor ble det, ja da hadde det for eksempel blitt slutt på at sjefer helst ikke vil ansette den nyutdannede kvinnen og heller går for den mannlige varianten. Da hadde det blitt enda mer naturlig for en kvinne å gå inn i en sjefsstilling, også. Og tenk på alle mennene som savner å tilbringe mer tid med barna sine, som sikkert ville elsket å kunne være hjemme og dulle med sønnen sin som har røde hunder. Hvordan kan det være så enkelt å gå ut ifra at barn ikke er like viktig for pappaen som for mammaen? Hvorfor skal mammaen bruke ettermiddager og kvelder på kjøring og henting til fotballtrening istedet for å jobbe overtid og skape seg en karriere, slik pappa gjør?

4. At «kvinneting», temaer, problemstillinger etc. ikke er så viktige som manneting.

This goes out to en rekke av blogg-bloggerne: dere som avfeier blogg.no-bloggene som meningsløse og ikke like viktige som dere selv, buuuu til dere. Jentebloggere som tar bilder av seg selv i dagens putfit er kjempeviktige for mange, og det er en viktig del av bloggverden. Det er arrogant å si at de ikke er viktige bare fordi dere selv ikke er i målgruppen. Tror dere ikke disse bloggene er essensielle i forhold til identitetsskaping, bekreftelse for tusenvis av jenter?(og gutter) hvordan kan det ikke være viktig? Og om dere synes det er urovekkende at mange av dem har overfladiske idealer- desto større grunn til å ikke bare avfeie dem som meningsløse? Tenk på Blondinbella og hva hun har gjort ved å stå frem med overgrepet hun opplevde i forfjor sommer. Om hvilken forskjell hun gjør for mange når hun snakker om at hun trives bedre nå, 10 kg. tyngre enn i fjor. Tenk hvor viktige kanaler slike «meningsløse» blogger egentlig er? Jeg blir kvalm av dere som driver og disser andre, såkalt «ubetydelige» blogger på twitter. Dere burde skamme dere.Ingen disser f.eks. bil-blogger, eller hifi-blogger – mens moteblogger/rosablogger, de får gjennomgå. Slik er dere med på opprettholde et kunstig skille, når man i stedet burde se hva man kan lære av bloggene- hva sier fenomenet om samfunnet? Ja, kanskje de sier at mange jenter er usunt opptatt av hvor Ulrikke Lunds hairextensions er kjøpt. Men de sier også at dagens bloggungdom er tolerante (blogg.no har f.eks. hatt både transseksuelle og åpent homofile på topplisten)og frilynte, at de er mot pels og forbrukerbevisste.

Dette går igjen over hele linja:

Moteindustrien er ikke like viktig som f.eks. spillindustrien. Uavhengig av omsetning. For det er først og fremst jenter som er målgruppen. Skjønnhetsindustri likeså.  Næringslivjournalister, nyhetssjournalister, alle «seriøse» journalister, de fnyser av moteartikler og fenomener innen moteverdenen.

Kvinnesykdommer. Likestilling nå i valgkampen. Listen fortsetter. Mens manneting får massiv dekning og seriøse analyser.

Jeg kunne fortsatt i evigheter, men tror det er på tide å slutte.Til syvende og sist handler det om rettferdighet. Og det kan ALDRI bli for mye rettferdighet i verden.

Og la meg si helt til sist:
valgfrihet betyr OGSÅ at de jentene som ønsker å være hjemmeværende og bake boller og ikke ta utdanning og gå i rosa kjoler hele dagen, skal kunne få gjøre det. Men det betyr mest av alt at dersom en mann ønsker det samme, kan han med største selvfølge være hjemmeværende og ta seg av hus og åtte barn og bake boller og gå i rosa genser.

Dette er feminisme for meg, for tiden hvertfall:) Hva er feminisme for deg??

7 responses to “Om feminisme

  1. For et fantastisk blog-innlegg. Jeg er enig i det du sier – på alle punkter.

    Som småbarnsmor er jeg selvsagt opptatt av å oppdra barna mine til å mene at kjønnene har lik verdi. Og jeg ser ofte i debatter rundt dette temaet at mange stereeser viktigheten av å ikke plassere barna i de typiske kjønnsrolle båsene når de er små. Som du sier, la små gutter få leke med dukker fremfor dinosaurer om det er det de vil. På dette punktet syns jeg det kan virke som om det er guttene som er «taperne», det er akseptert at en liten jente kan være ruske-sara, kle seg i blått og leke med biler. Det er ikke akseptert at en liten gutt kler seg i rosa og leker med dukker. Jeg tenker at mine barn skal få kle seg i det de vil (innenfor rimelighetens grenser) Vi de ha på seg «gutteklær» så er det greit, men vil de kle seg i prinsessekjoler, så er det greit det også.

    Jeg tror også at hvordan barna opplever foreldrenes «rolle» er viktig for videre verdiskapning. Som du også sier, når far er en mindre viktig forelder enn mor. Når mor er den som styrer med hjemmlige sysler og far er den som jobber overtid, som tjener mest og som fungerer som den gameldagse eneforsørgeren så er det klart at det sender et signal til barna, være seg jenter eller gutter, om at det er sånn det må være.
    Her i huset er det pappa som gjelder. Det er pappa som bringer og henter i barnehagen, det er pappa som lager middag, det er pappa som vasker og det er pappa som er i permisjon. Vi er likestilte, på godt og vondt.
    Jeg håper og tror at jentene mine vil forlange den samme likestillingen i sine fremtidige forhold.

  2. sitrondrops

    Ja, fullstendig enig i alt du sier:) Bare fornuftige ord fra deg jo! Klart at småjenter skal få gå i rosa hvis de vil- det som er viktig er jo refleksjon og bevissthet fra foreldrenes side:)

    Jeg har ikke barn selv ennå, men tenker at jeg ikke skal _oppmuntre_ til feks bratzdukker, eller _gå inn for_ et rosa barnerom- jeg kommer til å gå for et utgangspunkt i nøytrale klær og leker(evt balansere aktivt), og oppmuntre besteforeldre og sånn til å gjøre det samme:) Så får barna velge selv utover det,innenfor rimelighetens grenser. Det viktigste er hvilke verdier de vokser opp med rundt seg, og det blir da folk av de fleste som vokser opp med barbiedukker og rosa regntøy også, hehe. Veldig fint poeng med foreldrenes roller!

    Kjekt med folk som er enige:)
    (hadde vært spennende m/noen uenige som kommenerte også da, er meget nysgjerrige på hvilke argumenter de egentlig har)

  3. Jeg kler Embla i endel rosa fordi det er det hun vil ha selv. Hun elsker Disneyprinsesser og har derfor masse prinsessestæsj.
    Imogen har hengt seg på prinsesseinteressen, men egentlig foretrekker hun Spiderman og Kaptein Sabeltann. Så derfor har hun masse Spiderman og Kaptein Sabeltann ting.
    Jeg tvinger ikke prinsesser eller Spiderman på noen, det er bare hva de liker selv🙂

    Men jeg er ikke noen ‘rosa’ jente selv, så jeg prøver å variere fargeutvalget i klærne deres mest mulig.
    Men de får ikke gå i skjørt og kjoler hver dag da, men det er fordi det er upraktisk som bare fy i barnehagen.

    Forresten så er Pippi (og Shrek) storfavoritt her i huset😀

  4. Så enig i det siste punktet der. Jeg er så lei av at de som snakker så varmt om å ikke ha fordommer basert på kjønn ofte er det som er mest negative til rosabloggere. Jeg skjønner ikke hvorfor det å blogge om sminke eller klær skulle være verre enn å blogge om andre overfladiske eller ubetydelige ting. Ingen dømmer de som interesserer seg for sport f.eks, selv om det har null å si for samfunnet.

  5. Noen (lærer?) lærte meg å teste utsagn med å bytte om kjønnet for å identifisere forventninger og fordommer. For eksempel Magnus manus er en øm og omsorgsfull medarbeider, som viser stor omtanke for sine kollegaer og brukere.

    Marianne manus er ærlig, sterk og har stort mot når hun tar avgjørelser i soldatlivet.

    Så hvis det skurret måtte jeg tenke igjennom det. Om det var fordi adjektivene var rare eller omd et var fordi det vare en gutt/jente som var kobblet til det.

    Uansett. ville mest si til punkt to, at ordet ‘luremus’ er det teiteste begrepet som finns.
    det er et begrep som utelukket bnrukes om kvinner, og sier at en kvinne kan lure/snyte en mann for et krav han har på hennes kropp og oppmerksomhet (sex).

  6. sitrondrops

    Jepp, jeg ser flere profilerte feminister og andre sånne seriøse bloggere vifte bort rosablogger som meningsløse og ubetydelige. Blir veldig provosert! bare fordi det ikke interesserer akkurat meg, betyr vel ikke det at de ikke er viktige for andre,og mest av alt: i seg selv?

    Jeg mener at hvis en skal vurdere blogger kvalitativt, altså bestemme at noen er bedre enn andre, utifra et sett kriterier, så må man gjøre det innenfor hver enkelt bloggsjanger- jeg synes det blir umulig å si hva som er best av en politisk kommentatorblogg ala indregard.no, og ulrikke lunds fashionblogg. Man kan ikke sammenligne Barne-tv med tabloid, for å sette det på spissen- målgruppene og intensjonene er så vidt forskjellige. Men ingen er objektivt meningsløse, og begge kan gi oss verdifull innsikt i deler av samfunnet.

  7. sitrondrops

    hehe, pippi og shrek må da kunne sies å være finfine forbilder!
    Jeg synes ikke det er noe galt i å kle barna sine i rosa, og jeg skjønner godt at det er det de vil selv når jeg ser hvor «spisset» jente og gutteavdelingene i en lekebutikk er, for eksempel.Eller hvor rosa alt er i jenteprogrammer/tegnefilmer på tv(hvertfall de for de minste). De læres jo indirekte opp til at rosa er finest:)

    tviler uansett ikke et sekund på at jentene dine er -og blir- flotte, selvstendige jenter med bein i nesa:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s