Popup-vinner

Jeg fikk inn sju vakre og søte og fine og rørende bidrag til den lille konkurransen hvor man kunne vinne pop-up-bok. Jeg har nå grublet og grublet og har virkelig slitt med å plukke ut det beste bidraget. For alle var jo så fine, på sin måte! Går ikke an å sammenligne vel.

Så løsningen var å la Walter si et tall fra 1-7 uten at han visste hvorfor, og han svarte sju, og dermed er det Dramathea som vinner popup-boken:) Gratulerer!

Tusen takk for de fine bidragene! Jeg gjengir dem her, så kan kanskje flere la seg inspirere? Jeg ble hvertfall veldig inspirert til å gjøre det lille ekstra for dem rundt meg:


Hjartesmil:

vel, det passar jo fint eigentleg. for akkurat no lagar eg julekalender til min mamma. ho har laga julekalender til meg heile mitt liv og eg trur aldri ho har fått ein, ikkje eingang når ho var liten. i den får ho forkle med muffins og julepynt som er peppermyntestenger og kjøkkensvampar som er hjarte og små fine dikt.

eg har jobba med kalenderen sidan september og i morgon sender eg den til pappa som skal henga den opp til den første desember. sjølv om ho er veldig utspekulert trur eg ikkje ho kjem til å skjønna det, for eg er i alle fall minst like lur. eg håpar i alle fall ho blir overraska og glad og skjønnar at eg set pris på ho sjølv om eg ikkje har så lett for å sei det alltid.

eg trur det blir fint for ho. og for oss óg, for av og til er det litt vanskelig med sånne mammaforhold

Line:
Jeg har mange gode gjerninger i ilden.

En skjer allerede i morgen.
Hjelpe en fotograf til å få “killer” bilder. Japp, sminke! Så en riktig så forskjønnende gjerning :)

En gjerning jeg vil, skal og må gjøre snart som mulig er å handle inn nydelig lunsj, og overraske min gode Oldemor. :) Det er jeg helt sikker på at en dame på 86 setter STOR pris på :)

For en koselig konkurranse! :)

Moria:
Dette var en flott konkurranse!

Jeg har en ganske tung høst, og det går ikke av seg selv å flytte tankene ut av mitt eget hode. Det har tatt mye tid og mye tankekraft på å pønske ut en god gjerning :p Til min skrekk har jeg oppdaget at det er ekstremt lenge siden jeg gjorde noe bare for å glede andre.

Min gode desembergjerning skal derfor være å tenke “hva kan jeg gjøre for at dette mennesket skal få det litt bedre?” i samhandling med andre. Kanskje det er å kommentere den nye toppen, som jeg jo la merke til og som var fin, men som jeg ikke orket å si noe om. Kanskje det er å klare å formulere noen linjer i en kommentar til et blogginnlegg. Kanskje det er å smile til noen, la være å bruke et bussete bare til veska, kna mannen litt selv om jeg ikke orker, lage middag innimellom selv om det er hans jobb. Jeg jobber i hjemmesykepleien for tiden, der er det nok mange små grep jeg kan gjøre, for at besøket skal bli litt finere. Ingen store, flotte gjerninger. Gjerningen blir å tvinge meg selv til å tenke på hva som vil være til glede for andre, i en tid hvor jeg er mest lukket inne i meg selv. Og det er jo takket være deg, så takk for oppvekkeren :)

Confiteor
Min gode gjerning er å lage bursdagskrone til en venninne som fyller år – i tilegg til en vanlig gave. Så nå har jeg brukt natten på å klippe, lime og strø glitter! Det er de små barnslige ting her i livet :)

Lukritzia:
Nydeleg konkuranse! ;o)

Tja, med håp om at den eg har i tankane til dette ikkje klarar å leite seg fram til akkurat dette innlegget, så kan eg fortelje om noko eg har planlagd litt i smug siste året:

Bestevenninna mi er verdas tøffaste og herlegaste menneske. Ho er aleinemamma med tre born, og det vesle av pengar og krefter ho har til overs går til borna.

Derfor har eg tenkt å få starta eit kronerullingsprosjekt, med håp om å klare å få nok til ei weekend med HO i sentrum. Ho har MASSE vener, og hadde fleirtalet av dei spytta inn sei 50 kroner, så hadde det vore mogleg å få ho til Bergen, gje ho ein liten make-over med nye klede (ho er shoppoholikar innerst inne! ;op) frisør/make-up, overnatting på hotell, spa og ein tur på by’n. Samstundes som nokon får passe englane hennar i mellomtida, så ho slepp å tenkje på det.

Planen min var å få det i boks til 25-årsdagen hennar, men akkurat då var ho akkurat returnert frå fødestova med nummer tre, og slik eg kjenner ho hadde me ikkje fått ho ut av huset om me så slepte ho med ti ville hestar då! ;oD
Så eg prøver igjen, no som minstejenta kan overlatast i andre sin varetekt! ;oD
Det er INGEN som fortenar ei slik helg meir enn go’jenta mi! :o )

Silje:
Jeg vil gi boka videre til fantastiske, lille Stella (5) mitt fadderbarn i Oslo som må innvies i litteraturens fortryllende verden.

Dramathea:
Jeg har siklet på boken lenge nå etter du anbefalte den og nå benytter jeg gjerne muligheten til både å fortelle om noe jeg tenker mye på for tiden og samtidig stikke av med den herligheten av en bok.

Helt siden jeg var liten har jeg feriert hos farmor og farfar som bor i Kvinnherad. Ikke langt unna vakre Rosendal.
Etterhvert som jeg vokste til, innså jeg at dette stedet var det eneste i verden jeg klarte å slappe av og være meg selv. Hjemme var det ofte vanskelig og på skolen var jeg ikke som de andre og fikk gjerne gjennomgå for akkurat det.
Jeg nøt helgene og feriene jeg fikk dra til farmor og farfar og ble helst igjen etter resten av familien var dratt bare for å få litt ekstra aleinetid med farmor.
Farmor er et utrolig vakkert menneske. Hun sier ikke så mye. Men hun har alltid støttet meg når jeg fks kom i klammeri med resten av familien. Noe som ofte var problemet.

Jeg er oppkalt etter farmor. Noe jeg er utrolig stolt av. Mine beste minner er fra somrene hun tok meg med på stranden og satt og ventet på meg i timesvis mens jeg svømte og svømte, hvordan jeg beundringsverdig tittet på henne de dagene hele familien var samlet hos farmor og farfar og farmor konstant bodde på kjøkkenet for å tilfredstille vegeterianeren i familien, den kresne, den som ville ha alt og den som bare ville ha litt. Hvordan hun satte seg ned med meg når ting virkelig gitt galt hjemme og alt hun gjorde var å ta tak i hånden min og så meg inn i øynene. Den freden som sank seg over meg.. At uansett hva, så ville farmor alltid være der for meg. Første gang “tante Rød” kom på besøk og jeg var så flau når jeg måtte spørre farmor hva jeg skulle gjøre med trusen og hun bare smilte til meg og hjalp meg med det og strøk meg over kinnet.
Når mamma og pappa bestemte seg for å skille seg.. Farmor og farfar ba pappa sende meg dit og jeg tror faktisk de ukene hos dem var det som gjorde at jeg klarte meg så bra i ettertid.

Sist jeg var hos farmor og farfar var jeg høygravid. Det er på dagen fire år siden i morgen. Thea har aldri fått oppleve fredsstedet mitt. Skjelteret mitt. Samvittigheten min river i meg. Alt jeg vil at hun skal få oppleve derfra. Å spise rabarbera med sukker i kopp, jordbær og epler rett fra hagen, se farfar som regjerer grillen og holder på å sprekke når folk nyter maten, kjelleren med alle de gamle lekene, det gamle orgelet, den pene stranden som tilhørte familien når jeg var liten, kiosken hvor jeg kjøpte bugg når jeg var fire, skogen utenfor huset hvor jeg pleide å løpe når ting ble vanskelig.

I år fikk farfar kreft og farmor er den sterke som holder ut og takler alt. For meg som bare har mistet et familiemedlem noensinne var dette en vanskelig beskjed å motta. Det var det for hele familien. Og tankene mine gikk da mest av alt til min fantastiske farmor. Det mennesket jeg virkelig kan si at jeg elsker utenom min nærmeste familie, Bjarte og Thea.
Jeg har ikke klart å ringe henne, sende en melding/mail/brev eller noe siden jeg fikk vite det. Jeg har distansert meg.
Til helgen har farfar fødselsdag og pappa har bedt Thea og meg om å være med for å besøke dem. Min første skikkelige sjangse til å introdusere henne til kanskje en av de viktigste grunnene til at jeg fortsatt er her, and still going strong.
Men jeg er redd.. Jeg er redd for å komme dit og se at ting ikke er som før. At farmor er sliten og farfar er syk og bitter. At farmor ikke har energi til å glede seg over meg og datteren min like mye som det gleder meg å endelig la Thea sette foten innenfor tryggheten selv.

Jeg har aldri fortalt farmor hva og hvor mye hun har betydd for meg. ALDRI. Jeg er så redd for at det skal bli for sent. Jeg har lenge prøvd å sette tankene og følelsene ned på papir og tenkte å sende det til henne. Men så kom jo forslaget om å dra dit i helgen og da håper jeg at jeg har krefter nok til å fortelle henne det ansikt til ansikt. Jeg vet at det at jeg har vært så distansert siden Thea kom til verden har vært litt tøft for henne når vi bor så langt unna hverandre. Jeg håper at jeg klarer å sette ord på alt og ikke minst fortelle henne det uten å gråte for mye. Det vil nok slette tomrommet som har havnet mellom oss de siste fire årene og kanskje jeg får gi henne sjangsen til å bli kjent med Thea også. Thea er så lik meg som barn.. Jeg får tårer i øynene ved tanken på hvor glad jeg vet hun kommer til å bli.

Beklager. Dette ble langt. Det var ikke helt meningen. Nå når jeg leser det innser jeg jo at jeg kanskje bare skal si det jeg har skrevet ned her til farmor.. Var visst lettere å si ting når det ikke var ment direkte til henne:P Jeg får ta vare på kommentaren.

PUH. Bort med tårene. Det er ikke for sent enda. Og til de som måtte gidde å lese dette..(Jeg prøver meg på en dobbel-god-gjerning:P).. om du har noen som har betydd like mye, ikke vent med det. Jeg har kastet bort fire år. Og jeg angrer fælt på det.

Denne helgen skal jeg forandre en hel del bare ved å åpne meg og fortelle noen hvor glad jeg er i dem. Det er ikke så mye kan man tenke. Men for meg og henne vil det være “lifechanging”.

Og lykke til med kåringen. Var masse gode gjerninger å plukke ut i fra her. Og kudos til deg for årets bloggkonkuranse. Genialt!

4 responses to “Popup-vinner

  1. En velfortjent vinner!

  2. Så herlig blogg du har! La deg til på bloglovin jeg. Ha en fin kveld🙂

  3. sitrondrops

    Hei! Av en eller annen grunn havner kommentarene dine i spamfilteret mitt, så det tar litt tid før de vises(jeg må oppdage dem, rett og slett:p ) Men jeg skal prøve å ordne slik at det ikke skjer mer. Så, sent men godt: tusen takk, og så kjekt å få nye lesere!🙂

  4. sitrondrops

    absolutt:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s