Rørt

Hvordan kan man beskrive følelser med ord, som fysiske hendelser, når de egentlig er magiske og uhåndgripelige skyer som brer seg inni, eller altfor lette ekornpoter som tripper opp på langs, eller dunkende, sleipe kubonker som er for harde og tunge?

Det er en av de vanskeligste følelsene å ha, det å bli rørt. Fint og trist på en gang. Når kroppen skjønner at den er vitne til noe som er større enn livet, det er fint men overveldende og kanskje litt trist også,fordi man foreksempel ikke lever evig og kan se på det fine for alltid. Finnes det noen mer kompleks følelse? Hva blir du rørt av?

Jeg blir rørt av hele verden. Heldigvis begynner jeg å bli flink til å sile ut, slik at jeg ikke går konstant med blanke øyne og svulmende hjerte. Det gjelder å sette pris på at man har følelser, men kun de aller vakrestvondeste tingene får røre meg skikkelig sånn til hverdags. Som foreksempel:

1. En historie fortalt av mjautistUnderskog:

«i dag satt jeg i venteskuret på t-banestasjonen ved siden av to gutter og ei jente på kanskje seksten år. alle hadde en eller annen form for hjerneskade og var sammen med hver sin støttekontakt. alle tre var tydelig oppskjørta fordi de skulle et eller annet sted, jenta klappa i hendene og lo og sa ‘musikk! musikk! piano!’ hele tida, og en av guttene sa ‘tog, tog, tog!’ og smilte fra øre til øre. den siste gutten kunne ikke snakke, men hadde en plakat med alle bokstavene på slik at han kunne kommunisere ved å peke på dem. med verdens nydeligste forventning i øynene dro han støttekontakten sin i ermet og pekte på bokstavene G-L-A-D.
seksten år.
livet foran seg.
jeg gråt hele veien til jobb.»

2. Dyr generelt.
Så forsvarsløse, så avhengige av menneskers gunst.
Hunder som sitter og ser på butikkdører og venter på eieren sin. De sitter der ute i den superfarlige verdenen, full av biler og fremmede mennesker, men så sikre på at eieren kommer til å komme ut igjen. Førerhunder, som pliktfullt loser eieren sin gjennom livet, dag ut og dag inn, med største selvfølgelighet og hengivenhet.
Katter. Når de godtar deg og stanger pannen sin mot hånden din for aller første gang. Når de tar som en selvfølge at de skal sove i armkroken din om natten, og glir inn i den dypeste søvn på et øyeblikk og nekter å våkne selv om du prøver å hinte ved å riste litt på albuen. Helt trygge. Prisgitt deg.
Otere som smiler mens de glir glinsende gjennom vannet på ryggen, snurrer rundt og rundt og nyter livet.

3. Kjærligheten.
Hvordan kan man ikke bli rørt av kjærlighet? Jeg blir rørt av kjæresten min hele tiden. For eksempel da vi tok t-banen i oslo og ikke sa noe, bare satt og ristet i takt med vogn og svinger. Og så så jeg plutselig speilbildet vårt i plexiglasset foran oss, og ble helt betatt av mannen som satt der inntil meg. Og så gikk det opp for meg at han er jo min, og han er glad i meg, og jeg skal gifte meg med ham og plutselig måtte jeg blunke veldig hardt og se bort litt. Og slikt skjer hele tiden. Veldig fint, og litt flaut.

4. Gamle trær
De står der, med tykke røtter godt gravd ned i bakken. Gjennom vær og vind, hele døgnet. Gamle eiker som har sett generasjoner av mennesker komme og gå. Jeg kan ikke forklare det bedre. De er fysiske, håndfaste bevis på en fortid som er så lett å glemme. Tenk at det kanskje ikke fantes asfalt eller biler da de var småvekster. Tenk hvordan byene har vokst opp rundt dem, og hvordan verden har forandret seg. Kanskje falt det bomber rundt dem en gang. Kanskje har de bevitnet grusomme ting, mord eller voldtekt. Kanskje har kjærestepar stått og kysset under dem. Uansett har de blitt stående, urokkelige, forutsigbare og trygge.

5. Demonstrasjoner
Folk som demonstrerer gir meg lykkefølelse i brystet, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i det de demonstrerer for. Men det at det fortsatt finnes mennesker som er overbevist om at det går an å endre verden, man trenger ikke finne seg i at sånn er det bare, at de er helt sikre på at de kan gjøre en forskjell og at deres mening teller, det er så fint. Enten det er fakkeltog for dyrebeskyttelsen eller demonstrasjon utenfor rådhuset for bedre skolevei. At noen mennesker ikke finner seg i urettferdighet, og nekter å bare sitte på rumpa og klage- men går ut og viser verden at dette, det finner de seg ikke i.

6. Mobbeofre som likevel står på sitt
Det er ikke lett å være ung og annerledes. Jeg syns det står så innmari respekt av alle dem som nekter å strebe etter å være som mobberne sine, enten det er klesstil, hobbyer, legning eller whatnot. Særlig når man er ung skal det mye til for å klare å forstå at ungdomsskolen bare er en liten boble og at der ute, der finnes det mennesker akkurat som deg, som liker deg for den du er, og som kanskje attpåtil vil beundre deg for det du gjør.
Som denne utrolig fine lille gutten:

6 responses to “Rørt

  1. Ååååå…Så nydelig! Her ble det bløte øyner ja!

  2. Du er såååå fin!

  3. Åh, for en fin liste! Sitter med tårer i øynene jeg nå *snufs*

    Jeg blir veldig rørt av denne reklamen, og det er skikkelig flaut på kino blant annet, for når alle andre sitter og gomler popcorn og venter på at filmen skal starte sitter jeg og gnir vekk tårer og snufser.

  4. Ingrid Cecilia

    Rørt!

  5. sitrondrops

    haha, søte deg:) Den er veldig fin, det skal sies! Jeg blir ikke hundre prosent rørt, men den varmer fint i hjertet- uten tvil.

    Men reklamer generelt er jo farlige greier, de er jo lagd for å spille på følelser og sentimentalitet ofte. Jeg klarer ikke å se den forsikringsreklamen med hun moren som kjører bil med ungene i baksetet og har en indre dialog med sin døde mann. «Vi klarer oss fint, Jørgen». Sniff!

  6. Christine

    Åh, ja, den er også trist!😦 *snufs*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s