Om å bli mindre

Det er flere av dere som leser her som har ytret ønske om at jeg deler mer av mitt bli-mindre-prosjekt med verden. Man kan kanskje kalle det et slankeprosjekt, om man vil ha det brutalt. Mest rett av alt er det kanskje å si at det har handlet om å bli sunnere.

Da jeg begynte prosjektet i august og meldte meg på Grete Roede- kurs hadde jeg en BMI på 32, altså fedme, svært helseskadelig sådan. Jeg begynte dessuten å få problemer med å handle klær fritt hvor jeg ville. Ungdomsavdelingen til HM hadde jeg måttet gi opp for lenge siden, men nå var det ikke engang sikkert at størrelse 46 på dameavdelingen ville passe.

Disse kiloene hadde sneket seg på sakte men sikkert som følge av flere ting:  den beryktede samboerfellen selvfølgelig, men først og fremst fordi jeg er fryktelig glad i mat. Når jeg lagde middag ble det ikke spart på hverken smør eller fløte, for eksempel. Og så har det å kose seg alltid blitt forbundet med å spise i mitt hode. Jeg bruker mat og snop til både trøst og belønning- en bøtte Hagen-Daaz når livet er vanskelig, eller en pose smågodt fordi det er helg og hurra.

Jeg er derfor svært lettet over å ha oppdaget at matgleden ikke trenger å forsvinne selv om man velger et sunnere liv! Det finnes så mange måter å krydre mat på: hvitløk, sitron, timian, basilikum, nykvernet pepper-og man må ikke alltid ha fløte for å få frem fylde. For å nevne et lite eksempel.

Jeg har til nå mistet 15 kilo og har således kommet meg under fedme-grensen(men nå skal man ikke henge seg for mye opp i BMI heller, altså). Jeg spiser masse god mat, jeg spiser ofte, og jeg har blitt veldig mye flinkere til å planlegge.

Jeg har, best av alt, funnet ut at jeg elsker å trene, noe jeg aldri hadde trodd skulle skje meg. Jeg blir høy av å løpe, og jeg er så stolt over at skjelettet og musklene klarer å få til det de gjør. Da jeg begynte, klarte jeg ikke løpe i mer enn 2 minutt av gangen før jeg måtte ha en liten gå-pause. Nå løper jeg 60 minutter nonstop uten problem. Jeg blir ikke andpusten når jeg går opp bakken fra butikken lenger. Jeg blir ikke satt ut av å slite meg ut. Jeg liker å kjenne at pulsen raser. Jeg føler triumf når jeg ser at jeg klarer å øke enda mer i beinpress.

En gevinst av å trene så masse, både kondisjon og særlig styrke, er at centimetrene minsker i et mye bedre tempo. Jeg har mistet 26 centimetre rundt livet, og nærmere 70 totalt ellers på kroppen.

Jeg har noen kilo igjen før jeg har nådd målet mitt. Det får ta den tiden det tar, jeg har intet hastverk. Om jeg så må gå ti kurs før jeg når målvekten, er det helt greit- det er tross alt viktig at hodet også får den tiden det trenger til å venne seg til den nye livsstilen, ikke bare kroppen. Jeg ville aldri klart dette uten Grete Roede-kurset og min fantastiske kursleder, Kristin Ludvigsen Gjesdal. Hun sørger for å fylle på med motivasjon hver uke. Resten av jobben gjør jeg.

Men: jeg tenkte å dele hvilke fordeler og forbedringer jeg opplever ved å gå ned i vekt, annet enn den åpenbare «blir mindre sliten, ser bedre ut». Fordeler jeg ikke hadde tenkt over at ville komme. Bonuspoeng!

1. Det er en drøm å gå i høye hæler. Aldri hadde tanken slått meg at forskjellen er så stor! Men tenk litt på det: når foten er bøyd slik den blir når skohælene rager, blir belastningen på ledd og knokler ganget med opp til 6 ganger din egen kroppsvekt. Så for hver kilo man går ned blir belastningen 6 kilo mindre på foten. Jeg har altså 90 kilo mindre belastning på alle de små, fine knokler og ben og sener og muskler som er inni føttene, og gjett om det merkes? Nå kan jeg svinse rundt på hæler hele dagen om jeg vil.

2. Mindre cellulitt! For hver kilo som forsvinner, fordufter de forhatte gropene på lårene. Hvertfall hvis du har riktig type cellulitt(overvektige har som regel myk cellulitt, men noen slanke mennesker har hard cellulitt og denne kan bli mer synlig av å gå ned i vekt). Og det er kjekt nå når  sommeren kanskje kommer.

3. Mindre svetting! Før ble jeg svett hele tiden. Når jeg gikk opp bakken til huset med handleposer. Varme lår som gnisser og lager gnagsår under kjolen på hete sommerdager. Luehår som klistrer seg som en hjelm til hodet fordi du gikk litt raskt opp trappene og ble varm i toppen. Det virker rett og slett som kroppen lettere klarer å regulere sin egen temperatur nå som den er mindre.

4. Klær passer bedre. Da jeg var feit drev klærne og plagde meg relativt ofte. Bukselinninger som skjærer seg inn i magen, BH’er som lager lekre valker på ryggen, skjorteknapper som buler og spriker….det er blodig urettferdig, men det er bare slik at klær er laget for normalvektige, og de  føles bedre på kroppen når man ikke er tjukk. Jeg kan for eksempel gå med trange bukser uten å få åndenød nå. Jeg kan kjøpe skjorter som sitter slik de skal, uten å sprike mellom knappene. Jeg blir ikke plagsomt selvbevisst selv om plagg sitter tight på. Buksene holder seg der de skal, de siger ikke nedenfor magen fordi den presser seg frem og over kanten. Det er generelt lettere å kle seg. Man slipper at klærne gir deg kjipe påminnelser om at man er overvektig i løpet av dagen.

5. Bedre søvn. Jeg sover bedre når det er færre kilo som ligger og tynger bryst og lunger. Det er jo ingen hemmelighet at overvektige oftere snorker enn normalvektige. Ved å gå ned i vekt får man forbedret åndedrettet sitt om natten!Og dermed sover man bedre og tyngre og ….ja.

4 responses to “Om å bli mindre

  1. Wow. Tusen takk for dette innlegget! Det var fryktelig motiverende! Jeg er midt oppi det samme, men tror ikke jeg har heeelt den samme, sunne innstillingen som deg..😛
    Jeg vil aller helst at alt skal skje kjempefort. Jeg gikk ned 4 kilo på 2 uker og var dritglad (vet at det var nesten bare vann), så da det nå har gått 1 mnd + og jeg bare går litt opp og ned på akkurat samme sted på vekta blir jeg litt smågal. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Eller.. Jeg burde jo begynne å trene så klart, men finner liksom ikke helt tida. Jobber til så teite tidspunkter, og er så innmari sliten når jeg kommer hjem. MEN, jeg går til og fra jobb (det tar over 30 min hver vei) OG jeg står og går på jobb hele dagen.. Allikevel merker jeg ingenting.. Det er demotiverende det!
    Så nå ble jeg veldig glad for at du skrev et innlegg om dette, men jeg lurer på..: Hvordan startet du opp? Med mat og trening og slikt. Bare vendte du helt om?
    Selv har jeg begynt på en lavkarbokur og følte at det var veldig bra for meg, men tja.. Hva funket for deg? Hva går GR-kurset ut på? Spiser du grovbrød og poteter og fett og alt?

  2. sitrondrops

    En lavkarbokur hadde aldri funket for meg. Ser at det funker for andre, men….jeg trengte et opplegg som var mer tilpasset MITT vanlige kosthold, noe jeg kan leve med for alltid. Jeg ser ikke på dette som en kur, for så å gå tilbake til det gamle kostholdet etterpå. GR-opplegget er lagt opp for å passe det typiske norske kostholdet. Det går ut på å veie maten, telle kaloriene, og passe på at man får i seg riktig mengde karbohydrater, proteiner og fett. Karbohydratene kommer fra fullkornprodukter og grovt brød, samt poteter. Fettet kommer først og fremst fra fisk. Man får en slags meny-mal utifra alder, kjønn, høyde, vekt, aktivitetsnivå og trening. Jeg er ganske lav, så jeg er på meny 1- det vil si 1300 kcal til dagen. Da er en halvtimes trening daglig (i snitt, som regel en time annenhver dag) innberegnet. Man skal ligge mellom 500 og 800 kcal under det man forbrenner hver dag, og absolutt max 1000 kcal under. Ligger man mer enn 1000 under går kroppen i sultemodus og forbrenningen minsker.

    Men du, jeg tror rett og slett jeg skal skrive et eget innlegg basert på spørsmålet ditt jeg🙂

  3. Her må jeg komme med en innskytelse – lavkarbo som GR skal i bunn og grunn ikke være en kur det heller men en livsstilsendring! Det finnes selvsagt folk som tror det motsatte men de vil snart finne ut at de tar feil, for da vil kiloene komme på igjen.

    Jeg har jo prøvd begge deler og fant raskt ut at GR passet dårlig for meg all veiing og telling ble for stressende rett og slett og kiloene jeg gikk ned kom like raskt på igjen (om ikke raskere). Med lavkarbo trives jeg bedre, der er et klarere regler og jeg slipper veiing og telling (klart er noen som gjør det der også). Meen smaken er som baken og begge deler funker!

    Vil samtidig benytte anledning til å berømme deg – du har vært DRITFLINK og det er bare imponerende å se hvor flott du har blitt🙂 Stå på!

  4. Jeg ser ikke egentlig heller på det som en kur, men i den delen av kuren man skal gå ned i vekt er det mye strengere og senere når man bare skal holde vekten, så kan man unne seg litt sånn og slik en gang i blant, og også gå gradvis opp på karbene.. Og slik kan hvertfall jeg leve🙂 Noe veiing blir det, men orker ikke å tenke på kaloriene hele tiden, tror jeg..

    Tusen takk for svar, gleder meg til innlegget🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s