Vielsen

Bryllupsdagen #2

(alle foto tatt av Håkon Eikesdal)
Så, etter sminke og frisør og tusen sigaretter og masse fnising, var det å trippe bort til kirken. Nabolagskirken, Johanneskirken, tilfeldigvis med Norges lengste midtgang. Johanneskirken, hvor jeg og Walter fire år tidligere var på date med Kings of Convienience til inntekt for trikkeskinner, og avsluttet kvelden med vårt første kyss.

Vi (jeg og Ruth Hege) kom cirka ett minutt på ett, og der ventet mammen og pappen på meg i våpenhuset (er det det det heter?). Fikk buketten og ble ganske så skuffet- jeg hadde sagt med store bokstaver at jeg ikke ville ha noe grønt i buketten, sikkert tre ganger til blomsterdamen, og hva stakk ut over alt? Bregner! Gah. Og knapphullsblomstene…jeg hadde bestilt erteblomster til dem også, men fikk orkide og BREGNER! På toppen av det hele tok de blodpris. Så bergensbruder; jeg går IKKE god for Atelier Flora i steinkjellerbakken…vel, jeg og kirketjeneren sto og rev ut bregnene, og så sto vi plutselig der foran dørene. Da trodde jeg at jeg skulle besvime. Hjertet raste, hodet svimlet. Men så sa pappen: husk å smile! og mammen: «ikke gå så fort», og de to praktiske inputene fikk meg ned på jorden igjen. Så åpnet dørene seg, og der var det hundre hoder som snudde seg og så på meg. Og verdens vakreste brudemarsj, «brudemarsj fra Lødingen» (linken er forresten til en meget enkel midifil altså) , spredte seg i rommet, og jeg ble oversvømt av glede. Heldigvis ingen tårer som måtte holdes tilbake med grimaser, bare et stort smil fra øre til øre. Og vi gikk opp den lange midtgangen, og der oppe sto Walter, min kommende mann, og alt falt på plass inni meg.
Nesten med en gang vi hadde satt oss ned, spilte mammen og pappen en sang til oss. «The Book of Love», opprinnelig av Magnetic Fields, nylig covret av Peter Gabriel. Det nydeligste jeg har hørt noengang kanskje.

Og så leste Alexander og Tarjei tekster, og presten holdt en kjempefin tale hvor hun blant annet siterte Märta Tikkanen, David Cowart og ….ånei! Jeg husker ikke den tredje:)

Deretter tente Walters foreldre, Bjørn og Dordi, lys for oss. Og hele vielsen var bare fullstendig vidunderlig. Jeg satt bare og sukket og smilte og så på Walter. Da vi endelig kunne ta hverandres hender og gå ut til Bach Preludium i ess-dur, og fine Bergen bestemte seg for en regnpause da vi kom ut, og til og med slapp solen frem mellom skyene, og naboene flagget i gatene for oss, og det var den vakreste lykkefølelsen noensinne.

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

Marianne & Walter

3 responses to “Vielsen

  1. linnjones

    Herremingjetost!😀 Sååå nydelig!

  2. Åh, rett og slett vakkert! Jeg syns bildet der Walter ser forelsket på deg mens han sørger for at du ikke ble våt var fantastisk nydelig!😀 (Det første paraply-bildet altså)

  3. Tilbaketråkk: Papirbryllup | Sitrondrops

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s