Category Archives: Et stk. drops

Om høst og hva man kan gjøre

 

I dag er luften i Bergen iskald og klar, med skarp sol og matt-blanke benker.

Høsten er vakker, men også litt trist. Alle kjenner vel til følelsen når man plutselig merker at dagene er litt kortere og været litt kaldere, gatene litt våtere og kveldene litt mørkere.

Jeg liker årstidsskifter! De er en snasen anledning til å lage «skifter» i eget liv også. Følelsen av å ha prosjekter i livet er noe av det kjekkeste jeg vet. Om prosjektet blir ferdigstilt eller ikke, er ikke så farlig. Ofte er det forberedelsene og tanken på hva man skal gjøre som er aller mest inspirerende.

For eksempel har jeg i en uke nå planlagt prosjekt «opprydning i sminken». Altså; vaske sminkekoster med shampoo og balsam, rengjøre alle etuier og hylstre i vesken for det der matte laget av utlekket øyenskygge eller kajalmerker som gjerne legger seg på alt, kvesse alle kajaler og liplinere, vaske sminkevesken innvendig og utvendig.

Det er et prosjekt som bare tar en time-halvannen en ettermiddag(dette kommer vel og merke an på mengden kosmetikk!). Etterpå føler man seg litt rengjort inni seg selv også.
Men har jeg gjort det enda? nope. Likevel føler jeg allerede at prosjektet har båret frukter.

For et par år siden hadde jeg et vinterprosjekt som gikk ut på å dedikere årstiden til å lære meg å lage saus fra bunnen av. All slags saus. Smørbasert, krembasert, dessertsauser, marinader, og så videre. Kjempegøy! Jeg leste meg opp og kjøpte egne kokebøker med alskens sauseoppskrifter. Gjorde rett og slett grundig research. Det resulterte i én soppsaus til ét middagsselskap. Først i år har jeg laget (som i: fått dreisen på) min egen bernaise.

Ser dere poenget mitt? Ikke la være å planlegge prosjekter selv om dere kjenner dere selv så godt at dere vet det sjelden blir helt sluttført. Kos dere med tanken og planleggingen og forarbeidet, for det har også en verdi!

Mine prosjekter for høsten er:
1. Rengjøre sminken (dette prosjektet har jeg under alle årstidsskifter).
2. Sortere garderoben i mer markant sommer/vinter og lage system for hvordan skifte enkelt mellom dem.
3. Være flink og levere inn alle skoene som fortjener det, til skomakeren. Og kanskje følge opp med å lage et sånt berømt polaroidbilde-system hvor det er bilde av hvert enkelt skopar utenpå esken, slik at man slipper å åpne for å se hvilket par som er oppi.
4. Invitere til et middagsselskap hvor jeg skal kjøre konsept/tema, som gjenspeiler seg i alt fra kleskode, matretter, dekorasjoner og underholdning/soundtrack.
5. Lage en filmklubb, om så med bare meg som medlem, hvor jeg skal se alle audrey hepburn-filmene.

Men! Jeg trenger flere prosjekter. Eller i hvertfall inspirasjon. Å planlegge prosjekter er jo et forprosjekteringsprosjekt i seg selv og gjør de mørke kveldene betraktlig lysere.

Har du noen prosjekter selv? Eller tips til meg??

En øy med bare museer

Tyskland er et kulturland, og som hovedstad har Berlin nærmest et museum på hvert gatehjørne. Siden jeg og Marianne har litt ulike ideer om hva en ferie faktisk er, avtalte vi at hun ble med meg på ett av dem, og så kunne hun ligge i parken mens jeg besøkte de andre.

berlin64

Dermed startet vi på DDR-museet, som viser hvordan det var å leve i Østtyskland mellom 1961 og 1989. Alle som har sett «De andres liv» vet at dette var en spesiell periode i europeisk historie, og museet er i tillegg lagt opp til å være fullstendig interaktivt. Dermed kan man prøvesitte en trabant (den lille, underlige bilen som egenhendig produserte mye av det grå støvet Østtyskland var kjent for), sitte ved et typisk parti-skrivebord, dra ut skuffer og skap, kjenne på dongeribukser laget i gummi, høre jingler fra de statlige radiokanalene og sitte i et avhørsrom. Man kan til og med gå rundt i en autentisk leilighet.

For å gjøre opplevelsen komplett har de en restaurant som serverer østtyske spesialiteter. Mannen som var sousjef på det største hotellet i Øst-Berlin er nå kjøkkensjef på denne restauranten, og han viderefører klassiske kommunistiske retter som ketwurst (det engelske «hotdog» var bannlyst, så de kombinerte ordene for ketchup og pølse), grilletta (hamburger), og som sett under: Spreewald sylteagurker på usyret brød:
berlin67

Marianne spiste den i Berlin noe mer allestedsnærværende pølse i karrisaus.

Rett over kanalen for DDR-museet ligger Museumsinsel, en øy med alle de store, klassiske museene pluss berlinerdomen:

berlin73

Det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilke museer man skal besøke, for de er mildt sagt litt overlappende: den egyptiske, greske og pergamon-sivilisasjonene blir behørig presentert på hvert sitt museum, (for ikke å snakke om tysk billedkunst) så for min del gikk jeg etter de mest imponerende bygningene.
berlin68

Neues Museum var imponerende, og ikke så rent lite skummelt:
berlin72

Museet ble bygget allerede i 1841, ble kraftig bombet under andre verdenskrig, og åpnet ikke igjen før i 1999. Til tross for dette finner du enorme egyptiske samlinger her, med en mengde sarkofager, flere dødebøker, og – litt uklart hvorfor – en utstilling om en tysk lege som lagde øyeproteser på 1800-tallet:
berlin69

Og har du ikke fått nok gammel kultur, anbefales Altes Museum («det gamle museet»). Bak en nærmest skremmende kolonnade finner du klassiske greske skulpturer i klassiske omgivelser:

berlin74

Og Marianne? Hun lå i parken og matet spurvene.
berlin78

Den første sommermåneden

Juni, med korte negler og røde knapper.

Asparges og peoner. Den første klissete runden med solkrem og nykål på tallerkenen.

Minner om varm polyesterpute i hammock, ukeblad med solvarme sider og smeltet kroneis på fingrene. Midtsommernatt og jakten på syv sorter markblomster og syv grinder.

Det er ganske fantastisk hvordan de ulike månedene kiler hukommelsen med søt nostalgia, og hvor lite som skal til for å hente frem glimt av barndom og lykke igjen.

Disse uhellige helligdagene.

(Av Walter)

Det er juni, det er høst og det regner. Det regner så mye at Rådhuset står under vann opp til tolvte etasje. De forteller oss at grunnen er brudd på en vannledning, men vi har bodd her i byen en stund. De lurer ikke oss.

På slike dager er det ikke stort å gjøre annet enn å lunte rundt i huset og se verden bli stadig fuktigere utenfor. Og jeg kupper bloggen til Marianne, kanskje bare for å føle at jeg gjør noe.


John Coltrane når det regner, Miles Davis når det snør. Det er en god tommelfingerregel.

I morgen reiser vi til Stockholm for helgen. Enn så lenge har tiden stoppet.

Gaten utenfor er fuktig men grønn. En av fordelene ved å bo i Bergen.

Selv om det er så kaldt at ullsokkene har blitt hentet frem fra innerst i skapet.

Slik er det.

Kaffe, som øl, bør brygges med omhu og nytes i halvlitere.

Mye lesestoff samler seg på hemsen i løpet av en slik dag.

En referanse i én bok fører til at en annen blir tatt ned fra hyllen. Man blar litt, før man blir distrahert av Studvest eller Megafon.

Og om bøkene ikke svarer til forventningene, blir de gjenbrukt som små bord.

Lin Yutang skrev i 1936 en bok om at alt gikk for fort. Og at vestlig tøy var ubehagelig.

Minne om en forgangen smoothie.

Slik er utsikten fra hemsen i dag. Bare nedre del av Fløyen er synlig.

Sommerhatten ligger på hyllen/bjelken, ubrukt siden april.

Det samme kan man forsåvidt si om disse, selv om de er mer til pynt.

Noen er skapt for et fuktig miljø.

På slike dager får man skjenke seg en hjemmelaget øl på ettermiddagen og vente på at alt går over.

Nadinas bursdag

I går hadde Nadina bursdag. Det måtte markeres med en helaften, såklart. Vi startet med å spise fredagstaco og åpning av gaver hjemme hos Aicha, hennes mor.

Det var peoner, det var bobler og det var Air og sigaretter.

av meg fikk Nadina leppestift og en stjerneballong som selvfølgelig ble med resten av kvelden.

Dessert: pistasjeis med sjokoladebiter.

Og så: la maten synke og fylle på med cava, skravle og legge planer for kvelden.

Samt et ukjent antall sigaretter på den nydelige terrassen.

Så var det på tide å gå videre.

Aicha vinket farvel,

og på veien tok vi med en gyllen flaske som niste.

nadina

deilig med frisk luft i ansiktet, og deilig at det tar fem minutter å gå til Legal.

Vi hadde en rekke fotoshoots på veien også, forresten.

På Legal drakk hele baren prosecco, så de var tomme for isbøtter.

Vi kom frem og innstallerte oss i første etasje, som vanlig.

Nadina fikk en sånn dings som ser ut som en visp uten ende og som kiler helt fantastisk i hodebunnen. Å, den deiligste gaven. Her tester Åshild.

hejhejhallå.

Gurimalla så mye vi lo den kvelden! Kanskje det sunneste i hele verden.

et lite bilderush av forskjellige folk vi møtte den kvelden:

_MG_1637

Min nydelige og fantastiske frisør/venn ChingBling kom også innom. Han har en fin blogg som du kan lese her.

For første gang på gudvethvorlenge ble jeg helt til stengetid! Det ble litt mange runder med prosecco på meg, som dere kanskje ser på bildene mine også:p
I dag våknet jeg til en mann som hadde kjøpt kald brus og laget potetpizza og som gikk på butikken og kjøpte vannmelon fordi jeg hadde så lyst på det, og så så vi star trek. Og da kom jo skallebank i skyggen av det hele.

peekaboo.

I januar begynte jeg i ny jobb. Den er så innmari kjekk at jeg har vært i en lykkejobbeboble.

Men så savner jeg å blogge også, da. Og jo mer jeg har drøyet å skrive nytt innlegg, jo mer prestasjonspress har jeg lagt på meg selv.

*riste av seg*

Hei!
Siden sist har jeg:

begynt å drikke massemasse kaffe

fått tre nye popupbøker

latt hender og fingre gli over barken til en gammel,gammel eik

syklet på nyfikset, svart sykkel med kurv og sommerfuglringeklokke

feiret 17.mai i bunad- men kun hjemme, fordi champagnefrokosten ble til champagnedag

lagt på meg litt for mange kilo igjen- masse god mat og masse gode godter, og litt for lite trening.

vært i bryllup og konfirmasjon, og holdt tale

laget cupcaketårn av 90 cupcakes

hatt gatens fineste hage/bed med hundre tulipaner og tusen påskeliljer og det blir bare mer og mer bugnende for hver dag

ikke klippet meg i det hele tatt

planlagt bryllupsreiseturné for sommeren

hørt på blant annet veronica maggio, a-ha, keith jarret og lady gaga

hva har dere gjort siden sist?

blogginspirasjon

Jeg er smertelig klar over at jeg er en elendig blogger sålangt i år. Men det er samtidig viktig for meg at bloggen er et overskuddsprosjekt- jeg vil ikke føle blogging som en plikt, men noe jeg gjør når jeg er inspirert.

Så da jeg kom hjem en dag og Walter sa han hadde en overraskelse til meg, måtte jeg plutselig innse at det hvertfall ikke er verktøyene det står på lenger.

En flunkende ny og deilig og slank og lett macbook air!

med ninjasnehvit på. Viktigst av alt nesten.

Så nå mangler bare kreativiteten og fotograferingslysten, så er jeg på plass igjen sånn etterhvert.