I sommer har vi vært i Stockholm, en by jeg blir mer og mer glad i. Det er noe med svenskene altså. Drømmeferien (en av mange) er å tilbringe dagene i et trehus i Värmland eller kanskje Småland eller egentlig hvorsomhelst som minner om Astrid Lindgren-filmer hvor man finner trær og blomsterenger og nesten ingen asfalt og tjern man kan bade i – eller svaberg for den saks skyld, plukke bær og klappe hester og bare ligge i gresset.
Men nå var det altså Stockholm. Og her hadde vi diverse planer. Den første tenkte jeg å vise nå, for det var en opplevelse for både smak og syn!
Jeg booket oss inn på Grill, en restaurant jeg hadde hørt så mye om i diverse blogger – og som ikke minst kunne skilte med Kobe-biff på menyen!
Å komme inn i restauranten som fra utsiden så grå og kjedeligut, var som å entre et slags til nå hemmelig kjøttselskap i en ukjent hattemaker-restaurant i eventyrlandet til Alice. Restauranten hadde tre eller kanskje fire ulike deler; en sirkus-del, en kitsch-del, en del lenger bak som jeg ikke fikk sett- og delen hvor vi havnet; nemlig den rosa lysekrone-blonde-cupcake-delen.
Vi endte opp med å heller bestille Guldkjøtt i stedet for Kobe, da det i menyen fremsto som at kjøttet faktisk ikke kom fra Kobe i Japan, men var fremstilt på samme måte et annet sted i verden…og da var det ikke sååå aktuelt- vi ville jo ha the real thing!
Bilde av måltidet eksisterer dessverre ikke, da vi mistet munn og mæle og alt som het bildebevis når maten kom. Vi så på hverandre og bare lo, og deretter så en alvorlig Walter på meg og sa: – Nå kan vi aldri spise biff igjen….
Sitrondrops 