I dag har jeg gravd i bedet utenfor huset. Jeg elsker jord, eller «moll» som vi sier i Haugesund, det lukter så godt og hadde jeg ikke hatt så lange negler hadde jeg gravd med bare hendene i dag. Knadd molden inni håndflaten, grafset bort ugress og plukket ut steiner, reddet meitemarker og pakket inn sarte spirer.Men det var fint å gjøre det med hansker på også. Nå er hele det store bedet fritt for ugress og steiner, og har fått masse ny deilig jord i seg. Og jeg har fått svettet i solen og Ultra-Magnus har lekt seg fullstendig utmattet, ingenting er jo så kjekt som når menneskene hans er ute med ham.
Jeg blir aldri helt enig med meg selv om hvor overtroisk jeg egentlig er. Men: jeg er født i jomfruens tegn, og det er et jordtegn, og det passer innmari godt på meg. Kanskje tilfeldig. Men ja- gi meg jord! Jeg elsker bakken. Det beste er skogsbunner. Og trær! Jeg vet det er en hippieklisjé, men har dere prøvd å klemme et tre? Ah, det er som om mine egne føtter slår røtter, så trygt og godt. Jeg ser for meg at trerøtter går dypt,dypt ned i jorden, kanskje helt inn til midten av kloden?
Og bark er så vennlig. Og mose er så mykt. Naturbarn, det er meg!
Og jeg hater å fly. Det føles direkte naturstridig (og det er det jo også, hi hi), og jeg liker ikke sånne høye karuseller, eller havet, jeg liker grunne tjern. Tjern har mykere, varmere vann, jeg liker å ligge og tørke i solen og lukte på huden og kjenne streif av mudder.
Bare sånn hvis noen lurte.