Etter grusomme, forferdelige 22.juli hadde BT en serie hvor ulike personer skrev brev til ungdommen.Jeg ble bedt om et bidrag, og valgte å dele min egen opplevelse av da jeg innså at et enkelt menneske kan gjøre en forskjell. Og at svaret på en slik tragedie som river i kroppen av meningsløshet, er å skape mening. Her er brevet mitt:
Å gjøre livet meningsfullt
Kanskje var det viktigste i livet ditt å få Canada Goose-jakke til jul. Kanskje er det mest meningsfulle i livet ditt akkurat nå å fange oppmerksomheten til gutten i parallellklassen, eller å bli invitert i festen til hun med den store villaen og de kule vennene. Eller få en femmer i engelsken.
Eller kanskje du synes det er vanskelig å finne meningen med livet. Kanskje du føler at alt er meningsløst, og at verden ikke forstår deg.
Det er ingenting galt med det. Det er tvert i mot en viktig del av det å være ung. Å famle seg frem til hvem du er, hvor du hører hjemme og hvem omgivelsene synes at du skal være.
La meg fortelle deg et glitrende, skinnende og gyllent faktum.
Selv om du skulle være tilfreds med livet ditt. Selv om det er komfortabelt å være deg, helt ok å gå på skolen hver dag og gøy å spille fotball og å gå på kino, spise rullekebab og ha gode venner , så finnes det noe som kan gjøre deg enda lykkeligere. Som kan gjøre livet ditt så meningsfullt at hjertet svulmer, blodet koker, at du om morgenen våkner og er full av kamplyst. Kamplyst, for i dag skal du gjøre en forskjell.
Selv ble jeg politisk aktiv i en alder av 14. Jeg ble invitert til et møte av en bekjent. Jeg tenkte at å gå på ett enkelt møte skulle jeg da klare. Da jeg kom ut etterpå, gråt jeg av alle følelsene i meg. Aldri før hadde jeg blitt fylt av en slik livsglede, en optimisme, en frustrasjon og en målbevissthet. Følelsesregisteret mitt vokste utover i i alle kanter. Fra sinne over urettferdighet, til jubel over oppslutning på fakkeltog, til å bli rørt av gode talere.
Jeg fikk gradvis en forståelse av hvordan samfunnet fungerer. Jeg lærte å sette ting i sammenheng. At det ikke bare er å kreve mer penger til et område, uten å ha en løsning på det. At det ikke går an å sette ulike grupper opp mot hverandre, at eldre ikke er mindre viktigere enn barn. At helsevesen ikke er mer viktig enn arbeidsledighet. At det faktisk er enhvers plikt i å sette seg inn i sitt lille lands tilstand, å mene noe om det, å gi sitt bidrag til å forbedre det.
Sammen med et tjuetalls andre diskuterte vi i timesvis, lærte oss å formulere oss klart og tydelig, å tale i forsamlinger. Jeg holdt appell for 500 mennesker på torget. Vi brant for sakene våre, vi gikk med hodet hevet og skulle redde verden.
Og den følelsen, den optimismen, bør alle ungdommer oppleve.Det er for enkelt å resignere til å håpløshet, til å tro at løpet er kjørt. Enten du synes individet bør komme før kollektivet, eller du syns skatt er nødvendig og flott, eller at klimapolitikk må prioriteres. Mangfold er viktig også i politikken.
Jeg utfordrer deg som leser dette, til å gå på et sånt møte. Finn ditt ungdomsparti. Gå med et åpent sinn. Om det ikke virker så viktig eller kjekt eller aktuelt i forkant, kan det likevel være at du får deg en overraskelse.
Og at verden med ett blir så inderlig mer meningsfull.